Erick Beltrán & Bernardo Ortiz
Game Piece
- Conference and Examples


Wittgensteinarkivet
Sydnesplassen 12/13

Mandag 8. april 2013 kl 17:00

Wittgensteins teori om språkspill ble konstruert av en samling eksempler: byggherren og assistenten hans, skredderen som måler opp en dress, et par hypotetiske stammer som snakker merkelige språk, umuligheten ved en grønnlig rødfarge, og så videre. Tenk om noen så bestemmer seg for å bruke disse eksemplene som et verktøy. Som en måte å lese andre ting på. «Avgjørende for undersøkelsen vår er snarere at vi ikke ønsker at den skal lære oss noe nytt. Vi vil forstå noe som allerede ligger åpenbart fremfor oss. For det er det vi i en eller annen forstand ikke later til å skjønne.» (§89, Filosofiske undersøkelser).

De spiller et spill og snakker. De spiller et spill og snakker offentlig. Hvis noen ser dem, tror de kanskje at de er på en konferanse. De tar ting ut av en boks og snakker om bilder, om linjer. De snakker om toksoplasmose hos rotter. Små historier leses høyt, og når man leser de sammen gjenspeiler de verdenen i en bok fylt med eksempler. Kanskje bruker de eksemplene fra boken som et verktøy, som en slags protese – boksen fungerer som en slik gjenstand – som får dem til å forandre tone eller trykk, og ved å gjøre dette forstår noen noe. Boksen legges igjen på arkivet der den kan brukes til å spille stykket, med variasjoner.

I de siste tre årene har Erick Beltrán og Bernardo Ortiz stadig snakket om det som, uten at de var klar over det, førte frem til denne ideen. Mens de snakket ble to prosjekter til i mellomtiden. Det første var Editorial Project til den sjuende Mercosul-biennalen (Porto Alegre, Brasil 2009) og det andre var The Congress til den ellevte Lyon-biennalen (Lyon, Frankrike 2011). Begge prosjektene tok for seg bilder – og reproduksjon og spredning av dem – på ulike måter.

Erick Beltrán (Mexico City, 1974) analyserer og reflekterer over diskursive konstruksjoner og nonlineære kunnskapsformater. Han arbeider med ulike format, som bøker, installasjoner og performance-foredrag. Gjennom disse mediene eksperimenterer han med koblingen mellom offentlig kunst og ulike grafiske språk. Arkiv, museum og bibliotek er verktøy og en naturlig del av denne undersøkelsesprosessen. Hans nyere kunstprosjekter har blitt stilt ut på blant annet Parque Cultural Valparaiso (Chile), MACBA (Barcelona), Qalandia International (Palestina) Taipei Biennial 2012 (Taipei), CCA Wattis Institute for Contemporary Arts (San Francisco), The Tropenmuseum (Amsterdam) og Manifesta 8 (Murcia).

Bernardo Ortiz (Bogotá, 1972) lager tegninger og skriver. Hans nåværende arbeid handler om ideen om siden som «et sted der språk og bilde er i konstant konflikt» (sic). Arbeidet hans tar for seg forestillinger om ugjennomskinnelighet, gjennomsiktighet, udefinerbarhet og oppriktighet, noen ganger på en bokstavelig måte, andre ganger metaforisk, og ved hjelp av verktøy som nesten alltid er anakronistiske. Han har en Bachelor of Fine Arts fra Universidad de los Andes i Bogotá og en mastergrad i filosofi fra Universidad del Valle i Cali. Blant hans siste utstillinger er São Paulo-biennalen 2012 og Lyon-biennalen 2011.

Stein Urheim Gitar og lyd. Urheim er jazzmusiker og komponist. Han debuterte med platen Three sets of music i 2009 og ga ut Kosmolodi i 2012. Han samarbeider med blant andre Gabriel Fliflet og Mari Kvien Brunvoll.

Prosjektet er i samarbeid med Wittgensteinarkivet og er støttet av Norsk kulturråd og Bergen kommune –Internasjonal kunst- og kulturutveksling.


Erick Beltrán & Bernardo Ortiz – Game Piece
- Conference and Examples

The Wittgenstein Archives
Sydnesplassen 12/13

Monday 8 April 2013 17:00

Wittgenstein's theory of language games was constructed by an accumulation of examples: the construction foreman and his assistant, a tailor measuring a suit, a few hypothetical tribes that speak strange languages, the impossibility of a greenish red, et cetera. Suppose then that someone decides to use these examples as a tool. As a way of reading other things. “It is […] essential to our investigation that we do not seek to learn anything new from it. We want to understand something that is already in plain view. For this is what we, in a sense, seem not to understand” (Philosophical Investigations, §89).

Suppose that two people are playing a game. They are playing a game and talking. They are playing a game and talking publicly. Someone might see this and think that they are at a conference. They take things out of a box and talk about images, about lines. They talk about toxoplasmosis in rats. Little stories read out loud that when read together may echo the world of a book that is made of examples. Perhaps they are using the examples from the book as a tool, as a sort of prosthetic device – the box works as such a device – that makes them change the tone, or the emphasis, and by doing so, someone understands something. The box will be left at the archive where it can be used to play the piece, with variations.

For the last three years, Erick Beltran and Bernardo Ortiz have constantly talked about the things that led, without them knowing it, to this proposal. While they were talking, two projects would come into being. The first one was the Editorial Project for the 7th Mercosul Bienal (Porto Alegre, Brazil 2009) and the other was The Congress for the 11th Lyon Biennale (Lyon, France 2011). Both projects dealt with images in different ways, with their reproduction and dissemination.

Erick Beltrán (Mexico City, 1974) analyzes and reflects on discourse constructions and nonlinear knowledge formats. He works with various formats such as the book, installations and lecture-performances. Through these mediums he experiments with the link between public art and the various graphic languages. The archive, the museum and the library are tools and natural parts of this investigation process. His recent work has been exhibited at Parque Cultural Valparaiso (Chile), MACBA (Barcelona), Qalandia International (Palestine), Taipei Biennial 2012 (Taipei), CCA Wattis Institute for Contemporary Arts (San Francisco), The Tropenmuseum (Amsterdam), Manifesta 8 (Murcia), among others.

Bernardo Ortiz (Bogotá, 1972) makes drawings and writes. His current work revolves around the idea of the page “as a space where language and image are in constant conflict” (sic). Thus his work deals with notions of opaqueness, transparency, ineffableness, bluntness, sometimes rendered in a literal way, sometimes in a metaphorical way, and through means that are almost always anachronistic. He has a BFA degree from the Universidad de los Andes in Bogotá and an MA in Philosophy from the Universidad del Valle in Cali. Recent exhibitions include the São Paulo Bienal 2012 and the Lyon Biennale 2011.

Stein Urheim guitar and sound. Urheim is a musician and composer. He has released two solo albums; Three sets of music 2009 and Kosmolodi 2012. He collaborates with among others Gabriel Fliflet and Mari Kvien Brunvoll.

The project is in collaboration with The Wittgenstein Archives and is funded by Arts Council Norway and City of Bergen.

Bilde / Image: Wittgenstein Sources
Foto / Photos: Thor Brødreskift