Jan Christensen
Plan B is to make plan A work


Lars Hilles gate/Christies gate

30. januar - 22. februar 2009
Åpning 30. januar kl. 19:00

Til Volts fem vindusrom viser Jan Christensen nye arbeider som prints i størrelse 200×150 cm. Verkene hans tar utgangspunkt i ulike tilnærmingsmetoder og teknikker, som appropriasjon, eget fotografi og et arbeid som vanskelig lar seg kategorisere, men som består av dokumentasjon av et tidligere forkastet samarbeidsprosjekt.

Hans kunstneriske praksis inkluderer ofte innsamling og sortering av fotografisk billedmateriale, tekst og kunstneriske referanser, som kan resirkuleres etter minimal behandling, for å introduseres i en annen kontekst eller vises uten deler av den opprinnelige sammenhengen.

Funnet materiale blir direkte resirkulert slik vi ser det i arbeidet “Sivil” (2009), hentet fra nyhetsmedia. Her får motivet et umiddelbart humoristisk uttrykk slik vi ser det fristilt fra overskrift og billedtekst, selv om det opprinnelig var hentet fra en situasjon hvor politiet rykket ut til et mulig væpnet drama. Man kan også stille seg spørsmål om fotograf og redaktør muligens har hatt en viss ironi og galgenhumor i det de har valgt å publisere det nevnte bildet, og hvor korrekt dette er i forhold til rollen som nyhetsformidler, eller om dette har vært en redaksjonell glipp?

Christensen har en identisk holdning i forhold til resirkulering av materiale i verket “Examen facultatum (etter Sveinn Fannar Johannssons The best work I never made (2007)” 2009, hvor han har valgt å bruke Johannssons skannede notat. Som student og ung kunstner sendte Johannsson denne teksten til Christensen etter deres første møte i Leipzig i 2007. Johannssons korte tekst har en dobbel referanse i den forstand at han gjennom tittel både parafraserer Christensens tekstarbeid “I Will Never Make It!” fra 2000, og kritiserer enkel appropriasjonspraksis gjennom tekstens norske ordlyd: “Jeg ville aldri kjøpt en bruktbil av Jan Christensen”. Det som fremstår som kritikk, fungerer også som et kryptisk kodet portrett, hvor sirkelen sluttes ved at Christensen utfordrer Johannssons påstand ved å appropriere hans utsagn, ved å bruke selve notatet i seg selv.

I det spartanske fotografiet “Facts” ser vi fem stablede utgaver av den aktuelle 47. årgang av det amerikanske kunsttidskriftet Artforum, der de ligger med permenes rygg mot kamera. Som et av kunstfagets viktigste teoretiske formidlings- og diskusjonskanaler, har tidsskriftet satt en kunstnerisk agenda gjennom alle år, men for dem som kan ha vært i tvil, så kan man gjennom dette sobre fotografiet også se hvor sårbart kunstmarkedet er i sin posisjon på toppen av kapitalens næringskjede, uavhengig av kunstnerisk debatt.

Sammen med Kim André Hagen jobbet Jan Christensen i 2008 med et arbeid til en utendørs event for urban kultur og egeninitierte prosjekter i byrommet, inkludert graffiti. “Svastika” dokumenterer prosessen rundt deler av deres initiativ, der deres ønskede bruk av dokumentasjon av en t-banevogn blir stoppet og ender som et kansellert prosjekt. Verkets dokumentasjon skulle fungere som et eksempel for kunstnernes ønske om å problematisere og poengtere diskusjonen rundt kunst i det offentlige rom, og definere graffitiens verdier i forhold til andre uttrykk. Dette verket viser hvordan bruk av visse symboler, selv brukt ironisk, fungerer som kunstnerisk hemmende sprengstoff. Prosjektet ble aldri realisert, men som et kunstverk i seg selv vises her utdrag fra korrespondanse og forslag til publikasjonsbidrag.

Jan Christensen (f. 1977) Han har studert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1997-2000). Han bor og arbeider i Berlin. Han har nylig hatt separatutstilling ved Galleri MGM i Oslo og nylig deltatt på gruppeutstillinger ved universitetet i Jena og Nasjonalgalleriet Zacheta i Warsawa.

www.janchristensen.org/


Jan Christensen – Plan B is to make plan A work

Lars Hilles gate/Christies gate

Opening on Friday 30. January 7 pm
30. January - 22. February 2009

Jan Christensen has created new prints for Volt’s five windows (200×150 cm). He adopts appropriation techniques as well as using original photography to create works that are difficult to categorize, but that consist of documentation of previously discarded collaborative projects.

Christensen’s practice often incorporates the collection and organisation of photographic material, texts and artistic references, which can be recycled with after a minimum amount of treatment before being reintroduced into a different context or displayed in an edited version of their original setting.

Found materials are directly recycled in the work “Sivil” (2009), which has been gleaned from the news media. Here, the image is immediately imbued with humour as it is liberated from its headline and accompanying text, despite the fact that its original context was one where the police attended what could have been a dramatic, violent incident. One may query whether the photographer and editor have displayed a certain amount of irony or dark humour in publishing this image – and whether this was appropriate in the context of news presenting – or whether it was merely an editorial oversight.

Christensen displays a similar approach to recycling material in the work “Examen facultatum (after Sveinn Fannar Johannsson’s ‘The best work I never made’ (2007)) from 2009, where he chose to appropriate Johannsson’s scanned note. As a young art student Johannsson sent this note to l Christensen after their first meeting in Leipzig in 2007. Johannsson’s brief text contains a double reference in the sense that he in the title both paraphrases
Christensen’s textual work “I Will Never Make It!” from 2000, and critiques the simple practice of appropriation by writing: “I would never buy a used car from Jan Christensen” (in Norwegian). This critique also functions as a cryptically coded portrait, and the circle is completed by Christensen’s challenging Johannsson’s assertion by appropriating the note and displaying it.

In the sparse photograph “Facts” we can make out five editions of the American magazine Artforum number 47, piled on top of each other with their spines facing the camera. The magazine has been one of the main vehicles of theoretical discourse on art for years, consistently setting the agenda for discussion around works of art and their mediation and interpretation. For those in doubt, this sombre image captures how vulnerable the art market is at the top of the capitalist food chain without such debates.

Together with Kim André Hagen in 2008, Jan Christensen worked on an outdoor urban culture event for self-initiated projects in the city, including graffiti. “Svastika” relates one aspect of this project: Hagen and Christensen’s desire to use documentation of a metro train carriage, which was thwarted and has to be cancelled. The documentation was intended to be used as an example of artists’ desire to problematize and highlight the debate around art in the public realm, and to define the value of graffiti in relation to other forms of expression. “Svastika” shows how the use of certain symbols – even if they are employed ironically – can be inflammatory, and circumscribe the artistic process. The project was never realized, but sections of correspondence and suggestions for publication submissions become works of art in themselves.

Jan Christensen (born 1977) studied at the School of Arts and Crafts in Oslo (1997-2000). He lives and works in Berlin. Recent exhibitions include a solo show at Galleri MGM in Oslo and group shows at the University of Jena and the Zacheta National Art Gallery in Warsaw.

www.janchristensen.org/

Foto / Photos: Thor Brødreskift