Signe Lidén

Skala


Plantehuset, Muséhagen
Universitetet i Bergen

8. - 10. juni 2015 kl 10:00 - 13:30
Finnisage 10. juni kl 12:00

Da Kristian Birkeland i 1903 skulle teste ut sine teorier om hvordan nordlyset oppstår, bygget han en liten modell av jordkloden ved å vikle kobbertråd i lag rundt en jernkjerne. I et glasskammer hang han sin jordkule og sendte strøm inn i et strålerør som var modellens sol. Pluss og minus ble polarlys. Kunstneren Signe Lidén er inspirert av Birkelands jordminiatyr og i arbeidet med Skala har hun utforsket ideen om skala, modell og eksperimenter.

Kan man sende lyd i en stein og få steinen til å vibrere slik at menneskeøret kan høre det? Det begynte egentlig med et spørsmål om magnetisme, om et slikt materiale som jern kunne kalles magnetisk selv om det ikke selv suger til seg objekter gjennom magnetiske egenskaper. Kan en klump med jernmalm bli en elektrisk spole? Lidén diskuterte dette med kollega Espen Sommer Eide. Hun gjorde et forsøk - rundt en jernmalmstein hun fant i gruvene i Sør-Varanger viklet hun omhyggelig kobbertråd og jo, der var det lyd. Hun kunne synge inn i en mikrofon og steinen sang med.

Lidéns installasjon Skala befinner seg i palmerommet i Muséhagen sitt plantehus. I stien mellom palmene har hun lagt en kobberomspunnet jernmeteoritt i en monter av tre, glass og metall. Lydsignaler blir sendt inn i kobbertråden og de setter i gang vibrasjoner i steinen. De små vibrasjonene resonnerer i metallplaten den står på og lyden blir akustisk hørbar. Meteoritten spiller lavmælte klanger ut i rommet.

Denne jernmeteoritten falt ned fra himmelen en gang for fire- fem tusen år siden. Den stammer fra krateret Piguem Nonralta i Argentina, oversatt på spansk til Campo del Cielo, som betyr himmelfeltet. Som fremmedlegemer på jorda, var meteorittene fram til nyere tid det eneste materielle vitnesbyrdet om at stjerner, planeter og kometer i verdensrommet deler mange av de samme metallene som finnes på vår klode, som nikkel, kobolt, gallium, germanium og iridium.

Hva om jernmeteoritten sees på som enorm stjerne og rommet rundt dets atmosfære? Dette bildet har vært ledende for hvordan Lidén har komponert lydene til arbeidet. Blant banantrær og palmer i plantehusets varme og eksotiske klima, har Lidén arbeidet med resonansen til den magnetiske syngende meteoritten.

Signe Lidén er en kunstner basert i Bergen. Hennes installasjoner og performance utforsker menneskeskapte landskap og deres resonans. Lidén er interessert i hvordan steder resonnerer; i minnet, gjennom fortellinger, i materialer og som ideologiske manifestasjoner. Hennes installasjoner er ofte en kombinasjon av lydopptak fra spesifikke steder og skulpturelle objekter, hvor objektenes material blir høyttalere. Arbeidene hennes består av lydinstallasjoner og performance til mer dokumentariske former, som lydessay og arkiver. Lidén lagde lyd- og videoarbeidet krysning/conflux til The Dark Ecology project (2014); installasjonsserien Writings til European Sound Art Network Resonance (2013–14); og samarbeidet med Steve Rowell og Annesofie Norn om The Cold Coast Archive (2010–12), en utstillingrekke om Svalbard Globale frøhvelv presentert ved Centre for PostNatural History i Pittsburgh. Hun har også laget verk for Hordaland Kunstsenter, Kunsthall Oslo og Ny Musikk, Touch Radio, og Interferenze New Arts Festival.
signeliden.com

Takk til Morten Bilet for meteoritten.
Utstillingen er i samarbeid med Muséhagen. Den er del av Imagining Commons – tolv dager i juni med utstillinger, performance, en camp, samtaler og forelesninger 5.-17. juni 2015 i Bergen. Imagining Commons er støttet av Bergen kommune - Seksjon for kunst og kultur, Fritt Ord, KORO (URO) og Norsk kulturråd.


Signe Lidén – Skala

The Plant House of the Botanical Gardens, Muséhagen
University of Bergen

8 - 10 June 2015 kl 10:00 - 13:30
Finnisage 10 June kl 12:00

In 1903, when Kristian Birkeland wanted to test his theories of how the Aurora Borealis arises, he built a small magnetic model of the Earth by winding copper wire in layers around an iron core. He hung this ‘terrella’ in a glass chamber. By passing current through a cathode ray tube, the
‘sun’ of the model, the electric charge produced ‘polar light’ in the Earth-miniature’s magnetosphere. The artist Signe Lidén is inspired by Birkeland’s miniature earth, and in the work with Skala she has explored the ideas of scale, model and experimentation.

Can one transmit sound through a stone and make the stone vibrate so that the human ear can hear it? It actually began with a question about magnetism – whether a material like iron could be called magnetic even if it doesn’t attract objects to it with magnetic properties. Can a lump of iron ore become an electric coil? Lidén discussed this with her colleague Espen Sommer Eide. She conducted an experiment – around an iron-ore stone she found in the mines in South Varanger she carefully wound copper wire – and yes, there was sound. She could sing into a microphone and the stone sang along.

Lidén’s installation Skala is in the Palm Room in the Plant House of the Botanical Gardens. On the path between the palms she has laid a copper-wound iron meteorite in a display case of wood, glass and metal. Sound signals are transmitted into the copper wire and then set off vibrations in the stone. The slight vibrations resonate in the metal plate on which it stands, and the sound becomes acoustically audible. The meteorite sends low-key sounds out into the space.

This iron meteorite fell down from space at some point four or five thousand years ago. It comes from the crater Piguem Nonralta in Argentina, translated into Spanish as Campo del Cielo, which means the Field of Heaven. As foreign bodies on the Earth, meteorites were until recent times the only material evidence that stars, planets and comets in space share many of the same metals as we find on our planet, such as nickel, cobalt, gallium, germanium and iridium.

What if the iron meteorite is seen as an enormous star and the space around it as its atmosphere? This image has been a guiding principle for the way Lidén has com-posed the sounds for her work. Among banana trees and palms in the hot, exotic climate of the plant house, Lidén has worked with the resonance of the magnetic, singing meteorite.

Signe Lidén is an artist based in Bergen. Her installations and performances explore man-made landscapes and their resonance. She is interested in how places resonate; in memory and matter, through narratives and as ideological manifestations. Her installations are often a combination of sound recordings from specific places and sculptural objects, where the material of the objects becomes ‘speakers’. Her work ranges from sound installations and performance to more documentary forms such as sound essays and archives. Lidén made the sound and video work krysning/conflux for the Dark Ecology project (2014); the installation series Writings for the European Sound Art Network Resonance (2013-14); and collaborated with Steve Rowell and Annesofie Norn on The Cold Coast Archive (2010-12), an exhibition series on the Global Seed Vault launched at the Centre for PostNatural History, Pittsburgh. She was commissioned to make works for Hordaland Art Center, Kunsthall Oslo and Ny Musikk, Touch Radio, and Interferenze New Arts Festival.
signeliden.com

The exhibition is in collaboration with Muséhagen. It is part of Imagining Commons – twelve days of exhibitions, performances, a camp, talks and lectures 5th – 17th June 2015 in Bergen. Imagining Commons is funded by Arts Council Norway, City of Bergen, Fritt Ord and Public Art Norway (URO).

Foto / Photo:
Thor Brødreskift